Maritim ordliste
Definisjonene kombinerer utdrag fra reglene med kildehenvisninger og studiesammendrag. Les kilden, virkeområdet og unntakene. Studieoversettelser er merket og er ikke offisielle regelverkstekster.
49 begreper
Fartøytyper og status
- FartøyCOLREG Rule 3(a)
- Enhver farkost, også farkoster uten deplasement, WIG-fartøy og sjøfly, som brukes eller kan brukes til transport på vannet.
- Maskindrevet fartøyCOLREG Rule 3(b)
- Ethvert fartøy som drives frem av maskineri. Et seilfartøy som bruker motoren — selv med seilene satt — regnes som et maskindrevet fartøy etter sjøveisreglene (COLREG).
- SeilfartøyCOLREG Rule 3(c)
- Ethvert fartøy under seil, forutsatt at fremdriftsmaskineriet, hvis det finnes, ikke brukes. Så snart motoren brukes til fremdrift — selv med seilene fortsatt satt — blir det et maskindrevet fartøy. Det regnes ikke lenger som seilfartøy etter regel 18 og må følge kravene til lanterner og plikten til å holde av veien som gjelder for maskindrevne fartøy.
- Fartøy som holder på med å fiskeCOLREG Rule 3(d)
- Et fartøy som fisker med garn, liner, trål eller annet redskap som begrenser evnen til å manøvrere. Fiske med liner på slep eller lignende redskap som ikke begrenser evnen til å manøvrere, er ikke omfattet.
- Fartøy som ikke er under kommando (NUC)COLREG Rule 3(f)
- Et fartøy som på grunn av en usedvanlig omstendighet ikke kan manøvrere slik sjøveisreglene krever, og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy. Viser to rundtlysende lanterner med rødt lys eller to kuler.
- Fartøy som har begrenset evne til å manøvrere (RAM)COLREG Rule 3(g)
- Et fartøy som på grunn av arbeidets art har begrenset evne til å manøvrere slik sjøveisreglene krever, for eksempel ved kabellegging, mudring eller fjerning av miner. Viser rundtlysende lanterner med rødt-hvitt-rødt lys eller signalfigurene kule–terningformet signalfigur–kule. Den terningformede signalfiguren består av to kjegler med felles grunnflate.
- Fartøy som er hemmet av sitt dypgående (CBD)COLREG 3(h), 28
- Et maskindrevet fartøy som på grunn av sitt dypgående i forhold til dybden og bredden av det seilbare farvannet, har sterkt begrenset evne til å avvike fra kursen det følger. Viser tre rundtlysende lanterner med rødt lys eller en sylinderformet signalfigur.
- UnderveisCOLREG Rule 3(i)
- Et fartøy som verken ligger til ankers, er gjort fast til land eller står på grunn. «Underveis» krever ikke at fartøyet beveger seg — et fartøy som driver med motorene stanset, er fortsatt underveis.
- Gjør fart gjennom vannet
- Et fartøy som er underveis og faktisk beveger seg gjennom vannet ved hjelp av motor, seil eller annen fremdriftskraft. Dette skiller seg fra «underveis» — et fartøy som driver, er underveis, men gjør ikke fart gjennom vannet.
- WIG-fartøyCOLREG Rule 3(m)
- Fartøy med bakkeeffekt: en farkost som kan operere på flere måter, og som i sin vanlige driftsmåte flyr nær overflaten ved hjelp av løft fra bakkeeffekten.
- COLREGSIMO 1972
- Flertallsforkortelse for konvensjonen av 1972 om internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen — IMOs regelverk for å unngå sammenstøt, som gjelder over hele verden. Skrives ofte «COLREG», «COLREGS» eller «IRPCS» (betegnelse brukt av Royal Yachting Association). På spansk og katalansk brukes «RIPA».
Styring og seilas
- Fartøy som skal holde av veienCOLREG Rule 16
- Fartøyet som etter sjøveisreglene skal holde av veien for et annet. Det skal i god tid gjøre en tydelig manøver for å holde godt klar.
- Fartøy som skal beholde kurs og fartCOLREG Rule 17
- Fartøyet som skal beholde kurs og fart når et annet fartøy skal holde av veien. Det kan, og må til slutt, manøvrere dersom sammenstøt ikke kan unngås ved manøver av det andre fartøyet alene.
- Motsatte kurserCOLREG Rule 14
- To maskindrevne fartøy møter hverandre på motsatte eller nesten motsatte kurser, slik at det er fare for sammenstøt. Begge skal forandre kurs til styrbord slik at de passerer hverandre babord mot babord.
- Kurser som skjærer hverandreCOLREG Rule 15
- To maskindrevne fartøy har kurser som skjærer hverandre, slik at det er fare for sammenstøt. Fartøyet som har det andre på sin styrbord side, skal holde av veien og unngå å gå forenom det andre.
- InnhentingCOLREG Rule 13
- Et fartøy nærmer seg et annet fra en retning mer enn 22,5° aktenfor tvers — det vil si at det om natten bare ser det andre fartøyets akterlanterne. Det innhentende fartøyet skal holde av veien til det er helt forbi og klar.
- Fare for sammenstøtCOLREG Rule 7
- En tilstand der kompasspeilingen til et fartøy som nærmer seg, ikke endrer seg merkbart. Er du i tvil, skal du regne med at det er fare for sammenstøt.
- Sikker fartCOLREG Rule 6
- En fart som gjør at fartøyet kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og stoppes innenfor en avstand som passer til de rådende omstendighetene og forholdene.
- NærsituasjonCOLREG Rule 8(d)
- En situasjon der to fartøy er så nær hverandre at enhver ytterligere reduksjon i avstanden skaper umiddelbar fare for sammenstøt. Manøver for å unngå sammenstøt skal føre til passering på trygg avstand.
- Manøver i siste øyeblikkCOLREG Rule 17(b)
- Manøveren i siste øyeblikk fra fartøyet som skal beholde kurs og fart, når sammenstøt ikke lenger kan unngås ved manøver av fartøyet som skal holde av veien alene. Etter dette tidspunktet har begge fartøy plikt til å manøvrere.
- I sikte av hverandreCOLREG Rule 11
- Fartøy anses å være i sikte av hverandre bare når det ene kan ses fra det andre. Da gjelder avsnitt II i del B; radarkontakt alene er ikke nok.
- Nedsatt siktCOLREG Rule 19
- Enhver tilstand der sikten er nedsatt på grunn av tåke, tjukke, snøfall, svære regnbyger, sandstormer eller lignende årsaker. Fartøyenes opptreden reguleres av regel 19, ikke av avsnitt II i del B.
- Trang leiCOLREG Rule 9
- En lei eller et løp der fartøyet skal holde seg så nær yttergrensen på sin styrbord side som det er sikkert og praktisk mulig. Fartøy under 20 m, seilfartøy og fartøy som holder på med å fiske, skal ikke hindre eller vanskeliggjøre gjennomfarten for fartøy som bare kan gå sikkert i leia.
- Trafikkseparasjonssystem (TSS)COLREG Rule 10
- Et rutetiltak vedtatt av IMO som skiller motgående trafikk med seilingsleier og en separasjonssone. Fartøy som bruker et trafikkseparasjonssystem, skal følge den aktuelle seilingsleia i trafikkens generelle retning.
- Demarkasjonslinje33 CFR Part 80
- Den lovbestemte grensen mellom farvann der de internasjonale sjøveisreglene gjelder, og farvann der nasjonale regler for innenlands farvann gjelder. I USA er demarkasjonslinjene oppført i 33 CFR § 80 og skiller de internasjonale reglene fra de amerikanske navigasjonsreglene for innenlands farvann.
Lanterner og signalfigurer
- TopplanterneCOLREG Rule 21(a)
- En lanterne med hvitt lys over fartøyets langskips senterlinje, med ubrutt lys over en bue på 225° — fra rett forut til 22,5° aktenfor tvers på hver side.
- SidelanternerCOLREG Rule 21(b)
- En lanterne med grønt lys om styrbord og en med rødt lys om babord. Hver viser ubrutt lys over en bue på 112,5°, fra rett forover til 22,5° aktenfor tvers.
- AkterlanterneCOLREG Rule 21(c)
- En lanterne med hvitt lys plassert så nær akterenden som praktisk mulig, med ubrutt lys over en bue på 135° — 67,5° til hver side fra rett akterut.
- SlepelanterneCOLREG Rule 21(d)
- En lanterne med gult lys og samme egenskaper som en akterlanterne (135° lysbue). Den vises i tillegg til akterlanternen av et fartøy som sleper akterover.
- Rundtlysende lanterneCOLREG Rule 21(e)
- En lanterne med ubrutt lys over en bue på 360°. Brukes til ankers, på fartøy som ikke er under kommando (NUC), som har begrenset evne til å manøvrere (RAM), som er hemmet av sitt dypgående (CBD), og til mange signaler ved fiske eller begrenset manøvreringsevne.
- Blinkende lanterneCOLREG Rule 21(f)
- En lanterne som blinker med regelmessige mellomrom og med en frekvens på 120 blink eller mer per minutt. Kreves for eksempel på luftputefartøy uten deplasement.
Lyd- og lyssignaler
- Kort støtCOLREG Rule 32(b)
- Et støt med fløyten som varer omtrent 1 sekund, brukt i manøver- og varselsignaler (for eksempel ett kort støt = «Jeg forandrer kurs til styrbord»).
- Langt støtCOLREG Rule 32(c)
- Et støt med fløyten som varer fra 4 til 6 sekunder. Brukes til tåkesignaler og varsling ved svinger eller uoversiktlige steder i trange farvann.
- Signal ved fare eller tvilCOLREG Rule 34(d)
- Minst fem korte støt med fløyten raskt etter hverandre, gitt når et fartøy er i tvil om det andre manøvrerer tilstrekkelig for å unngå sammenstøt. Kan suppleres med et tilsvarende lyssignal.
- FløyteCOLREG Rule 32(a)
- Enhver lydsignalinnretning som kan gi de foreskrevne støtene og oppfyller spesifikasjonene i vedlegg III. Grunnfrekvensen avhenger av fartøyets lengde.
IALAs bøyesystem
- LateralmerkeIALA MBS
- Et IALA-merke som viser babord eller styrbord side av en seilbar lei i merkesystemets hovedretning. Fargene er omvendt i region A (rødt om babord) og region B (rødt om styrbord).
- KardinalmerkeIALA MBS
- Et merke der navnet (nord, øst, sør, vest) viser på hvilken side det seilbare farvannet ligger i forhold til en fare. Kjennes igjen på svarte og gule fargemønstre og toppmerket med to kjegler som peker mot det svarte båndet eller de svarte båndene.
- Frittliggende grunneIALA MBS
- Et merke som er satt opp på eller fortøyd over en frittliggende fare med begrenset utstrekning og seilbart farvann på alle sider. Svart med ett eller flere røde vannrette bånd og et toppmerke med to svarte kuler.
- SenterledsmerkeIALA MBS
- Et merke som viser at det er seilbart farvann på alle sider av posisjonen — vanligvis et merke i leia eller midt i et løp. Røde og hvite loddrette striper med én rød kule som toppmerke.
- SpesialmerkeIALA MBS
- Et gult merke som viser et spesielt område eller en forekomst omtalt i nautiske publikasjoner (kabel, rørledning, militært øvingsområde osv.). Viser ikke først og fremst en fare for navigasjonen.
- Bøye som midlertidig markerer vrakIALA MBS
- En midlertidig bøye med blå og gule loddrette striper og vekslende blått og gult blinkende lys. Brukes til å merke et nytt vrak frem til permanent merking er på plass.
- IALA-bøyeregion A og BIALA MBS
- De to regionale ordningene for lateralmerker. I region A (Europa, Afrika, det meste av Asia/Oseania) er rødt om babord når du kommer inn fra sjøen. I region B (Nord- og Sør-Amerika, Japan, Korea, Filippinene) er rødt om styrbord.
GMDSS og radio
- GMDSSSOLAS Ch. IV
- Det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet GMDSS — rammeverket under IMO/SOLAS som automatiserer nødalarmer fra skip til land og formidling av maritim sikkerhetsinformasjon etter havområde (A1–A4).
- Digitalt selektivt anrop (DSC)
- Et digitalt signallag i VHF/MF/HF-radioer som brukes til å sende nødalarmer og rutineanrop adressert til bestemte MMSI-numre. Nødalarmer med DSC på VHF sendes på kanal 70.
- MMSI
- Identitet i den maritime mobile tjenesten — et unikt 9-sifret nummer som identifiserer et fartøy, en kyststasjon eller en gruppe i DSC, AIS og Inmarsat. De tre første sifrene er MID-landkoden.
- EPIRB
- Nødpeilesender (EPIRB) — en Cospas-Sarsat-sender på 406 MHz som, når den aktiveres manuelt eller ved nedsenking i vann, sender fartøyets identitet og GNSS-posisjon til satellitter.
- SART
- Søk- og redningstransponder — en bærbar enhet som ved aktivering fra en X-båndsradar gir en rekke på 12 punkter på redningsfartøyets radarskjerm. Punktene leder mot den nødstedtes posisjon. AIS-SART-varianter sender AIS-meldinger i stedet.
- STCWIMO 1978
- Den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (1978, med endringer). IMO-standarden som fastsetter minstekrav til kompetanse og sertifikater for skipsførere, offiserer og mannskap på sjøgående skip. STCW-koden A-VIII dekker vakthold; A-VI dekker grunnleggende sikkerhetsopplæring.
Slik er ordlisten bygd opp
Definisjonene kombinerer utdrag fra reglene med kildehenvisninger og studiesammendrag. Les kilden, virkeområdet og unntakene. Studieoversettelser er merket og er ikke offisielle regelverkstekster.
Hvert begrep har et fast lenkeanker. For eksempel lenker /en/glossary#not-under-command direkte til definisjonen av fartøy som ikke er under kommando. Bruk tilsvarende språkprefiks for et annet språk.
Vanlige spørsmål om ordlisten
Hvorfor betyr samme begrep noen ganger ulike ting i sjøveisreglene og IALA?
Begreper må leses i sammenheng med kilden. Sjøveisreglene regulerer forebygging av sammenstøt, IALAs bøyesystem identifiserer sjømerker, og GMDSS gjelder maritim nød- og sikkerhetskommunikasjon. Selv om ord ligner, kan definisjonene ikke brukes om hverandre.
Godtas disse definisjonene som eksamenssvar?
Dette er definisjoner til studiebruk, uten garanti for at ordlyden godtas på eksamen. Sjekk gjeldende pensum og ordlyden som eksamensmyndigheten din krever, inkludert nasjonale regler og statusen til eventuelle oversettelser.
Kan jeg lenke til ett enkelt begrep?
Hvert begrep har et fast lenkeanker. For eksempel lenker /en/glossary#not-under-command direkte til definisjonen av fartøy som ikke er under kommando. Bruk tilsvarende språkprefiks for et annet språk.