VHF-sertifikat (SRC): gratis øvingsprøve med 30 spørsmål

Øv til SRC-eksamen med 30 spørsmål om nødprosedyrer, DSC, kanaler og regler for VHF i Norge. Du får riktig svar og en kort forklaring med kilde etter hvert spørsmål.

30 spørsmålØv i ditt eget tempoMed tidsgrense: 25 minMål: 24/30

Spørsmål og svar

Velg et alternativ, og trykk på «Vis svar» for å sjekke svaret.

Besvart 0 av 30

  1. 1.Hvordan er prioriteringen mellom nød-, haste- og sikkerhetstrafikk?

    Vis svar

    Riktig svar: a. Nød går foran haster, og haster går foran sikkerhet

    Radioreglementet nr. 32.1: nødtrafikk har absolutt prioritet. Etter nr. 33.7A og 33.7B går hastetrafikk foran alt unntatt nød, og sikkerhetstrafikk foran alt unntatt nød og haster.

  2. 2.Du hører MAYDAY på kanal 16. Etter fem minutter har verken kystradio eller noe annet fartøy kvittert. Hva gjør du?

    Vis svar

    Riktig svar: d. Kvitterer til fartøyet i nød og videresender nødkallet til en kystradiostasjon

    Radioreglementet nr. 32.29A: et skip som hører et nødkall på kanal 16 som ingen har kvittert innen fem minutter, skal kvittere og bruke alle midler for å videresende det til en kyststasjon, for eksempel med MAYDAY RELAY. En DSC-nødalarm med eget MMSI ville fortelle at det er du som er i nød.

  3. 3.Du har sendt en DSC-nødalarm ved en feiltakelse, og radioen kan ikke annullere den med DSC. Hva sier du på kanal 16?

    Vis svar

    Riktig svar: b. «Alle stasjoner» tre ganger, «dette er», navnet tre ganger, kallesignal, MMSI og «please cancel my distress alert of» med tidspunktet i UTC

    Radioreglementet nr. 32.53B og 32.53E: et utilsiktet nødkall skal annulleres muntlig på samme frekvens med «ALL STATIONS», navn, kallesignal, MMSI og «PLEASE CANCEL MY DISTRESS ALERT OF» + tid i UTC. Lytt deretter videre og svar på henvendelser.

  4. 4.Hvordan staver du bokstavene «L J» med det fonetiske alfabetet?

    Vis svar

    Riktig svar: a. Lima Juliet

    Radioreglementet nr. 32.7 viser til det fonetiske alfabetet i vedlegg 14. På Kystverkets nødprosedyrekort er L = Lima og J = Juliet.

  5. 5.Hvilken situasjon gir grunnlag for å sende MAYDAY?

    Vis svar

    Riktig svar: d. Det brenner om bord, og du får ikke kontroll på brannen

    Radioreglementet nr. 32.9: et nødkall betyr at fartøy eller person er truet av alvorlig og overhengende fare og trenger øyeblikkelig hjelp. Legeråd er hastetrafikk (PAN-PAN), og en drivende container er sikkerhetstrafikk (SÉCURITÉ).

  6. 6.Hvordan kvitterer du for et nødkall på radiotelefoni (når det er riktig at du kvitterer)?

    Vis svar

    Riktig svar: b. MAYDAY, navn og kallesignal (eller MMSI) til fartøyet i nød, «dette er», ditt navn og kallesignal, RECEIVED, MAYDAY

    Radioreglementet nr. 32.23 gir formen: MAYDAY, navnet og kallesignalet eller MMSI til stasjonen i nød, «THIS IS», ditt navn og kallesignal, «RECEIVED» og MAYDAY.

  7. 7.Hvilke ord bruker Kystverkets nødprosedyrekort for de norske bokstavene Æ, Ø og Å?

    Vis svar

    Riktig svar: d. Ærlig, Østen, Åse

    Kystverkets nødprosedyrekort (2025) har det fonetiske alfabetet med tre norske tillegg: Æ = Ærlig, Ø = Østen og Å = Åse.

  8. 8.Du ser en stor tømmerstokk som driver midt i en trafikkert lei. Hvilket signal innleder du varselet til andre båter med?

    Vis svar

    Riktig svar: c. SÉCURITÉ

    Radioreglementet nr. 33.34B: meldinger om overhengende fare for navigasjonen skal innledes med et sikkerhetsanrop. Sikkerhetssignalet er SÉCURITÉ (nr. 33.33).

  9. 9.Du trenger medisinsk råd til en skadet person om bord, men ingen er i livsfare. Hvilket signal kan du innlede samtalen med?

    Vis svar

    Riktig svar: b. PAN-PAN

    Radioreglementet nr. 33.11A sier at samtaler om medisinsk råd kan innledes med hastesignalet PAN PAN. Sjøfartsdirektoratet skriver at kystradio kan sette deg i direkte kontakt med lege (Medico).

  10. 10.En kyststasjon sender et hastekall (PAN-PAN) til alle stasjoner. Hva gjør du?

    Vis svar

    Riktig svar: c. Kvitterer ikke, men lytter på kanalen som er oppgitt for meldingen i minst fem minutter

    Radioreglementet nr. 33.15A: skip som mottar et hastekall til alle stasjoner, skal ikke kvittere. Etter nr. 33.15B skal du lytte på kanalen som er oppgitt for meldingen i minst fem minutter.

  11. 11.Hva er riktig oppbygning av et nødkall på kanal 16?

    Vis svar

    Riktig svar: c. MAYDAY tre ganger, «dette er», fartøyets navn tre ganger, kallesignal og MMSI

    ITU-radioreglementet nr. 32.13C fastsetter nødkallet: MAYDAY tre ganger, «THIS IS», fartøyets navn tre ganger, kallesignal og MMSI (når nødalarmen er sendt med DSC). Kystverkets nødprosedyrekort viser samme oppsett.

  12. 12.Hvordan begynner et MAYDAY RELAY-kall på radiotelefoni?

    Vis svar

    Riktig svar: b. MAYDAY RELAY tre ganger, «alle stasjoner» tre ganger, «dette er», ditt eget fartøys navn tre ganger

    Radioreglementet nr. 32.19E: MAYDAY RELAY tre ganger, «ALL STATIONS» (eller kyststasjonens navn) tre ganger, «THIS IS», ditt eget navn tre ganger, kallesignal og MMSI. Etter nr. 32.19A skal du vise at du selv ikke er i nød.

  13. 13.Du må sende nødalarm med DSC. Hvordan gjør du det på en vanlig VHF med DSC?

    Vis svar

    Riktig svar: a. Trykker inn den røde DISTRESS-knappen og holder den inne til alarmen sendes

    Kystverkets nødprosedyrekort, punkt 1: «Trykk inn rød DSC knapp og hold den inne til senderen aktiveres». Knappen må holdes inne for at alarmen ikke skal sendes ved et uhell.

  14. 14.Hva er forskjellen på en AIS-mottaker og en AIS-transponder?

    Vis svar

    Riktig svar: b. Med mottaker ser du andre, men blir ikke sett; med transponder både ser du og blir sett

    Sjøfartsdirektoratet: «Med en AIS-mottaker kan du se andre båter, men du blir ikke sett av andre. Med en AIS-transponder kan du både se og bli sett.» AIS-sender er også utstyr som krever radiolisens.

  15. 15.Du har trykket på DISTRESS ved en feiltakelse, og alarmen er sendt. Hva gjør du?

    Vis svar

    Riktig svar: a. Annullerer alarmen med DSC hvis radioen kan det, og annullerer i tillegg på tale på kanal 16

    Radioreglementet nr. 32.53C: en utilsiktet DSC-alarm skal annulleres med DSC hvis utstyret kan det, og i alle tilfeller også på tale (nr. 32.53E). Etter nr. 32.10A bør det normalt ikke reageres mot den som melder fra og annullerer en falsk nødalarm.

  16. 16.Hva skal en DSC-nødalarm som minimum inneholde?

    Vis svar

    Riktig svar: b. Identiteten (MMSI) til stasjonen i nød og posisjonen

    Radioreglementet nr. 32.10: nødalarmen skal gi identiteten til stasjonen i nød og posisjonen. Etter nr. 32.10.1 kan den også ha med hva slags nød det er og annen nyttig informasjon.

  17. 17.Fritidsbåten din mottar en DSC-nødalarm på VHF fra et annet fartøy. Hva skal du IKKE gjøre?

    Vis svar

    Riktig svar: a. Sende et DSC-nødalarmrelé til alle skip

    Radioreglementet nr. 32.19C forbyr skip å sende DSC-nødalarmrelé til alle skip på VHF eller MF etter en mottatt DSC-nødalarm. Du skal lytte på kanal 16 (nr. 32.37) og informere den som har ansvaret om bord (nr. 32.28).

  18. 18.Du skal snakke med en båt som ligger like ved deg i havna. Hvilken sendeeffekt velger du?

    Vis svar

    Riktig svar: b. Lav effekt, fordi du bare skal sende med så mye effekt som trengs

    Radioreglementet nr. 15.2: en sender skal bare stråle ut så mye effekt som trengs for et tilfredsstillende samband. Lav effekt på korte avstander gir mindre forstyrrelser for andre på samme kanal.

  19. 19.Hvorfor bør VHF-en med DSC kobles til GPS eller kartplotter?

    Vis svar

    Riktig svar: d. For at posisjonen skal sendes automatisk med nødalarmen

    Radioreglementet nr. 32.5B: utstyr som kan sende posisjon i en nødalarm, men som ikke har egen posisjonsmottaker, skal kobles til en navigasjonsmottaker hvis det finnes en om bord. Da får redningstjenesten posisjonen din med en gang.

  20. 20.En radar-SART i en redningsflåte blir aktivert. Hvor ser de som leter etter flåten den?

    Vis svar

    Riktig svar: a. På radarskjermen

    Radioreglementet nr. 32.61 og 32.63: SART sender lokaliseringssignaler, og radarbåndet 9 200–9 500 MHz er et av båndene for dem. Sjøveisreglene vedlegg IV nevner radartranspondere for redningsfarkoster som nødsignal; en AIS-SART bruker i stedet AIS-kanalene (vedlegg 15).

  21. 21.Hvem skal normalt kvittere for en DSC-nødalarm med DSC?

    Vis svar

    Riktig svar: c. En kyststasjon eller en redningssentral

    Radioreglementet nr. 32.21A.1: kvittering med DSC for en DSC-nødalarm skal normalt bare gis av en kyststasjon eller en redningssentral, slik at myndighetene på land får vite om ulykken uten forsinkelse.

  22. 22.Hva skjer med en DSC-nødalarm på VHF hvis ingen kvitterer for den?

    Vis svar

    Riktig svar: d. Den gjentas automatisk med noen minutters mellomrom til en DSC-kvittering kommer

    Radioreglementet nr. 32.13E: nødalarmen gjentas automatisk med tilfeldige mellomrom på noen minutter til en kvittering med DSC er mottatt. En DSC-kvittering stopper de automatiske gjentakelsene (nr. 32.21A.1).

  23. 23.Hva er forskjellen på simplex og duplex?

    Vis svar

    Riktig svar: d. Simplex: én frekvens, bare én snakker om gangen; duplex: to frekvenser, så begge kan snakke samtidig

    Radioreglementet vedlegg 18 skiller mellom enfrekvens- og tofrekvenskanaler; kanal 16 bruker 156,800 MHz både fra skip og kyst (simplex). Etter nr. 32.56 skal det brukes simplex på ulykkesstedet, slik at alle hører informasjonen.

  24. 24.Hvem lytter kontinuerlig på kanal 16 og tar imot DSC-nødalarmer langs norskekysten?

    Vis svar

    Riktig svar: d. Kystradiostasjonene, som drives av Hovedredningssentralen

    Sjøfartsdirektoratet: kystradiostasjonene lytter kontinuerlig på VHF kanal 16 og sine arbeidskanaler og tar imot DSC-nødalarmer. De drives av Hovedredningssentralen og dekker hele kysten og havområdene helt opp til Svalbard.

  25. 25.Hvilket sertifikat trenger du for å betjene en VHF med DSC?

    Vis svar

    Riktig svar: b. SRC-sertifikat (radiosertifikat for VHF)

    Sjøfartsdirektoratet: «SRC (Short Range Certificate) er nødvendig for betjening av VHF med DSC». Lisensen for radioen er noe annet enn sertifikatet for deg som bruker den.

  26. 26.Hva får du når du tegner radiolisens (VHF-lisens) for båten?

    Vis svar

    Riktig svar: a. Et eget kallesignal og et MMSI-nummer

    Sjøfartsdirektoratet: «Med lisens får du et eget kallesignal og MMSI-nummer.» SRC-sertifikatet må du ta selv ved å bestå eksamen hos Sjøfartsdirektoratet.

  27. 27.Hva koster årlig grunnlisens for VHF og AIS på en fritidsbåt (priser oppdatert januar 2026)?

    Vis svar

    Riktig svar: c. 200 kroner

    Sjøfartsdirektoratets side om radiolisens for fritidsbåt: «Årlig grunnlisens VHF og AIS: 200,-». Utvidet lisens (A1, A2, A3 og A4) koster 500 kroner i året.

  28. 28.Hvordan fornyes radiolisensen for båten?

    Vis svar

    Riktig svar: b. Den fornyes automatisk og løper år for år til den sies opp

    Sjøfartsdirektoratet: «Lisensen fornyes automatisk, og er løpende pr år inntil den sies opp.» Endringer og oppsigelse gjør du på Min side fartøy.

  29. 29.Hva kan kystradiostasjonene gi deg som fritidsbåtfører?

    Vis svar

    Riktig svar: a. Værmelding og navigasjonsvarsler hver 3. time, assistanse og kontakt med lege (Medico)

    Sjøfartsdirektoratet: kystradio hjelper ved nød og assistansebehov, gir direkte kontakt med lege (Medico) og sender værmelding og navigasjonsvarsler hver 3. time. Kystradiostasjonene drives av Hovedredningssentralen fra 1. januar 2026.

  30. 30.Hvor tar du SRC-eksamen?

    Vis svar

    Riktig svar: d. Digitalt på «mine sider sjøfolk» hos Sjøfartsdirektoratet

    Sjøfartsdirektoratet: logg inn på «mine sider sjøfolk» og klikk «Ta eksamen». Du har to forsøk, og består du ikke på andre forsøk, må du vente sju dager før du kan prøve igjen.

Om denne prøven

Sjøfartsdirektoratet oppgir ikke antall spørsmål, tid eller beståttgrense for SRC-eksamen på sidene sine, så dette er vårt eget øveformat: 30 spørsmål, 25 minutter og 24 riktige for å bestå.

Spørsmålene er skrevet av oss ut fra ITU-radioreglementet, Kystverkets nødprosedyrekort og Sjøfartsdirektoratets sider. De er ikke hentet fra den offisielle spørsmålsbanken.

Sjøfartsdirektoratets egen prøveeksamen og VHF-simulator finner du på kystradio.e-learning.no.

Selve eksamen tar du digitalt på «mine sider sjøfolk» hos Sjøfartsdirektoratet; består du ikke etter to forsøk, må du vente sju dager før du kan prøve igjen.

Kilder: Sjøfartsdirektoratet (sdir.no), ITU Radio Regulations 2024 (artikkel 15, 19, 31, 32 og 33, vedlegg 15 og 18), Kystverkets nødprosedyrekort og sjøveisreglene på Lovdata, lest 10. november 2026.

Gjennomgått av Ramon Curto, lærer i nautiske fag ved IECNPC

IALACOLREG Exam Pass

Vil du ha en ny prøveeksamen hver gang?

Exam Pass gir deg et ubegrenset antall tilfeldig sammensatte prøveeksamener, en feilbank som gjentar alle spørsmål du svarer feil på til du svarer riktig, og en poengsum som viser hvor klar du er til prøven.

Se Exam Pass

én gang · 12 måneder · uten abonnement

Flere gratis øvingsprøver